Registrert: 06.02.2007 Innlegg: 223 Bosted: Bamble i Telemark
Skrevet: sø. sep. 13, 2009 11:51 Emne: Favorisering av medlemmer!
Jeg lager en ny tråd her for å kunne svare på en tråd som jeg ser nå er lukket av Bjørn!
Jeg blir provosert når en tråd blir avsluttet på denne måten, her får man ikke muligheten til å svare på de tingene Sissel slenger ut. For det første, så er ikke du Sissel den eneste som har og har opplevd en slik sorg. Jeg tror nok mange av oss her inne har vært oppe i store og personlige kriser en gang i livet. Selv har jeg opplevd flere store dødsfall, kriser og alvorlige ting i mitt 31 årige liv. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag om det ikke hadde vært for en vis sanger vi her inne er begeistret for. Syntes du skal være forsiktig med å sette oss andre i bås.
Du svarer oss andre som om det bare deg i hele verden som har det så vondt i forhold til Jan Werners bortgang. Du sier at vi ikke skal dømme dine følesler, men det gjorde du nå ved å skrive dette ovenfor oss andre. Hvordan kan du i allverden vite hva Jan Werner betød for oss andre her inne? At han ikke har gitt oss andre de samme føleslene og den samme hjelpen ved å ikke være så aktiv som det du var/er. Og hva vet du om ikke det er fler av oss som har hatt så nær kontakt som det du har hatt?
Tråden jeg viser til i mitt innlegg klarer jeg ikke å finne igjen, men jeg husker at jeg leste om at du satt i salen og det var noe med en rose eller en klem du skulle gi han på senen. At du tok mot til deg å gikk opp på senen til han. Da kom det en kommentar fra Febe. Om akuratt om du tenkte på hva Jan Werner følte da du gjorde slike ting.
Jeg regner med at dette innlegge ikke vil bli publisert, så sender dette til pm til deg Sissel også.
Jeg kunne ikke sagt meg mer enig, Røverjenta. At ett menneske skal få lov til å sette standard for hva som er sterke følelser og hvordan de uttrykkes, henger ikke på greip.
Merkelig at Sissel alltid må få det siste ordet før tråder blir stengt. Jeg oppfatter det som om dette forumet ikke har noen skikkelige regler som gjelder likt for alle brukere, men at all moderering mest av alt går på trynefaktoren. Det har så vidt jeg har sett ikke forekommet at det blir slått ned på når den samme personen harsellerer med andre brukere her på forumet, og kaller dem både det ene og det andre.
_________________ Ingenting har rørt meg som din stemmeprakt, Jan Werner.
Her inne er alle like mye verdt, ingen blir favorisert og ingen blir overkjørt.
Jeg ser at det er noen som småkrangler litt. Jeg syns igrunn at jeg ser to sider der begge sider er like gode. Hvem eier Werner? Hvem eier rettighetene til sannheten om han og hans liv? Ingen. Det er vi vel alle enige om. Hvem eier sannheten om hver og ens personlige følelser rundt Werner? Det gjør hver og en enkelt bruker. Må dere krangle sånn? Kan dere ikke leve og la leve?
Ja, den og den sier sånn og den og den sa sånn. So what? Kan vi ikke i fellesskap være enige om at vi er forskjellige, og at ingen har rett på den hele og fulle sannheten? Mine følelser for Werner og rundt Werner kan ingen ta fra meg, uansett hvor mange utropstegn noen setter bak en påstand. Å si at noen andre elsket Werner mer enn meg er i mine øyne latterlig, det kan ingen noensinne vite. Men jeg er trygg i min klippefaste kjærlighet til han, og derfor blåser jeg en lang marsj i hva andre måtte mene om saken. I mitt hjerte bor han trygt :)
Hvis dere mener at Bjørn stenger tråder i tide og utide, og at han kun stenger tråder etter at en spesiell bruker har fått sagt sitt, så syns jeg dere bør ta det opp direkte med han, istedet for å slenge ut at hele forumet favoriserer enkeltpersoner. For jeg kan garantere dere at JEG favoriserer ingen. Og det tror jeg ikke Bjørn gjør heller. Alt jeg ønsket meg var et sted der jeg kunne snakke om Werner med folk som elsker han, for jeg slet med å finne folk ute i samfunnet ellers som jeg kunne dele min lidenskap med. Og da jeg omsider fikk ideen til dette forumet, og fant folk som var like opptatt av Guds vakreste skapning som meg, ble jeg overlykkelig. Ikke ødelegge dette nå da dere, la oss elske ham i fellesskap og dele sorger og gleder og minner sammen, alle sammen. Like mye. For Werner var det viktig at alle fikk være med. Derfor er det viktig for meg her inne.
Og kan vi ikke også akseptere at man elsker på forskjellige måter....?
Jeg lager en ny tråd her for å kunne svare på en tråd som jeg ser nå er lukket av Bjørn!
Jeg blir provosert når en tråd blir avsluttet på denne måten, her får man ikke muligheten til å svare på de tingene Sissel slenger ut. For det første, så er ikke du Sissel den eneste som har og har opplevd en slik sorg. Jeg tror nok mange av oss her inne har vært oppe i store og personlige kriser en gang i livet. Selv har jeg opplevd flere store dødsfall, kriser og alvorlige ting i mitt 31 årige liv. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag om det ikke hadde vært for en vis sanger vi her inne er begeistret for. Syntes du skal være forsiktig med å sette oss andre i bås.
Du svarer oss andre som om det bare deg i hele verden som har det så vondt i forhold til Jan Werners bortgang. Du sier at vi ikke skal dømme dine følesler, men det gjorde du nå ved å skrive dette ovenfor oss andre. Hvordan kan du i allverden vite hva Jan Werner betød for oss andre her inne? At han ikke har gitt oss andre de samme føleslene og den samme hjelpen ved å ikke være så aktiv som det du var/er. Og hva vet du om ikke det er fler av oss som har hatt så nær kontakt som det du har hatt?
Tråden jeg viser til i mitt innlegg klarer jeg ikke å finne igjen, men jeg husker at jeg leste om at du satt i salen og det var noe med en rose eller en klem du skulle gi han på senen. At du tok mot til deg å gikk opp på senen til han. Da kom det en kommentar fra Febe. Om akuratt om du tenkte på hva Jan Werner følte da du gjorde slike ting.
Jeg regner med at dette innlegge ikke vil bli publisert, så sender dette til pm til deg Sissel også.
Er faktisk helt enig med deg her Tror faktisk veldig mange av oss har opplevd stor sorg, men det er faktisk forskjell på folk hvordan vi kontrollerer sorgen man må fortsette å leve å se de positive tingene i livet. Jeg syntes det er forferdelig at Jan Werner døde, men jeg syntes faktisk at sorgen må få være verre for familien og de nærmeste vennene hans, tross alt var det de som virkelig kjente ham.
Registrert: 21.10.2006 Innlegg: 9259 Bosted: Nordens Paris
Skrevet: ti. sep. 15, 2009 09:43 Emne:
Veldig bra skrevet, Eve
_________________ I'm with you whenever you tell my story...
Iam the one voice in the cold wind that whisper and if you listen you'll hear me call across the sky...
As long as I still can reach out and touch you then I will never die...
Er faktisk helt enig med deg her Tror faktisk veldig mange av oss har opplevd stor sorg, men det er faktisk forskjell på folk hvordan vi kontrollerer sorgen man må fortsette å leve å se de positive tingene i livet. Jeg syntes det er forferdelig at Jan Werner døde, men jeg syntes faktisk at sorgen må få være verre for familien og de nærmeste vennene hans, tross alt var det de som virkelig kjente ham.
Jeg har full respekt for ditt syn, du mener at andre bør kontrollere sin sorg og at en som ikke var i familie umulig kan ha like stor sorg som de som var i famlie med Werner. Men kan ikke du ha respekt for at andre kan ha et annet syn enn deg? Kan du ikke tenke deg muligheten for at andre sørger på en annen måte enn deg...?
Jeg syns igrunn at alle kan få frihet til å sørge slik de selv føler det riktig. Det er mitt syn, jeg respekterer at andre kan føle det annerledes. Og andres sorg kan da umulig skade deg....?
Er faktisk helt enig med deg her Tror faktisk veldig mange av oss har opplevd stor sorg, men det er faktisk forskjell på folk hvordan vi kontrollerer sorgen man må fortsette å leve å se de positive tingene i livet. Jeg syntes det er forferdelig at Jan Werner døde, men jeg syntes faktisk at sorgen må få være verre for familien og de nærmeste vennene hans, tross alt var det de som virkelig kjente ham.
Jeg har full respekt for ditt syn, du mener at andre bør kontrollere sin sorg og at en som ikke var i familie umulig kan ha like stor sorg som de som var i famlie med Werner. Men kan ikke du ha respekt for at andre kan ha et annet syn enn deg? Kan du ikke tenke deg muligheten for at andre sørger på en annen måte enn deg...?
Jeg syns igrunn at alle kan få frihet til å sørge slik de selv føler det riktig. Det er mitt syn, jeg respekterer at andre kan føle det annerledes. Og andres sorg kan da umulig skade deg....?
Jeg respekterer virkelig at folk sørger forskjellig, men man må prøve ikke la sorgen bli invalidiserende tross alt har man som regel familie og venner som trenger en
"Patologisk sorg skilles fra naturlig sorg på den ene side og depresjon på den annen side. Patologisk sorg er kjennetegnet ved at personen selv mer enn 14 måneder etter tapet av et annet menneske sliter med ukontrollerbare, påtrengende minner om avdøde, fortsatt har periodevis meget sterke følelsesmessige reaksjoner, har sterkt plagsomme lengsler etter avdøde, føler seg tom og forlatt, holder seg unna alt som minner om avdøde, har søvnproblemer og tap av interesse for annet enn sin sorg, noe som medfører tap av kontakt med andre og dårlig sosial tilpasning.
Depresjon sekundært til sorg og patologisk sorg behandles primært psykologisk, men behandling med antidepressiva kan være aktuelt i tillegg."
Og ikke minst, som jeg til stadighet gjentar, lev og la leve, elsk og la elske.
Selv om man uttrykker sin sorg på et nettforum, kanskje til og med gjør det i altfor sterk grad for de fleste, behøver ikke det bety at man ikke lenger har noe å glede seg over, at man bare gråter 24/7. Det er ingen av dere som er sammen hele tiden, ingen av dere har forutsetninger for å si at en annens sorg er overdrevet, egoistisk eller ute av kontroll.
Jeg forholder meg kun til det personen selv har skrevet og uttrykt på dette forumet når det gjelder reaksjoner og hvordan ting føles.
Dette er et forum for Jan Werner-fans, og ikke et forum for psykiatri. Det kan ikke foventes at vi forholder oss til folk her som noe annet enn JW'fans, da vi ikke er fagfolk noen av oss. Det blir i hvert fall et ansvar som for meg er for stort å bære.
_________________ Ingenting har rørt meg som din stemmeprakt, Jan Werner.
Registrert: 21.10.2006 Innlegg: 9259 Bosted: Nordens Paris
Skrevet: ti. sep. 15, 2009 12:08 Emne:
Hvorfor kan man ikke bare prøve og overse litt? Være litt overbærende?
Hvorfor skal det alltid være sånn at om noen er litt anneledes enn andre hva følelser, utseende etc angår så må man igang med hakking.
Kan man ikke bare respektere at Sissel viser og skriver om sine føleser på enn anneledes måte enn oss andre. Om man synes at innleggene er så ille så er det jo bare å la være å lese dem! Da trenger man ikke kommentere dem heller.
Jeg synes man skal ha respekt for andres syn og meninger og ikke minst vise respekt for at andre mennesker føler anneledes og på en helt annen måte enn en selv.
_________________ I'm with you whenever you tell my story...
Iam the one voice in the cold wind that whisper and if you listen you'll hear me call across the sky...
As long as I still can reach out and touch you then I will never die...
Jo, det er klart at man kan være overbærende en viss tid. Men nå har det faktisk gått 3 år. Hun kan skrive så mye hun vil, men hun må regne med tilbakemeldinger på lik linje med alle andre.
Det jeg nesten reagerer aller mest på er at man ikke kan svare det man mener på hennes mange kontroversielle utspill, uten å få huden full av kjeft, og til dels utskjelling. Uten at det gripes inn fra moderatoretamet, men tvert i mot støttes. Det er vel også det som menes med at det oppleves som at noen medlemmer av forumet favoriseres. Og hvis det oppleves slik av noen medlemmer, så synes jeg det bør tas på alvor.
_________________ Ingenting har rørt meg som din stemmeprakt, Jan Werner.
Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 1 time (norsk tid) Gå til side 1, 2Neste
Side 1 av 2
Du kan ikke starte nye tråder Du kan ikke svare på tråder Du kan ikke endre dine egne innlegg Du kan ikke slette dine egne innlegg Du kan ikke stemme ved avstemninger
Tror faktisk veldig mange av oss har opplevd stor sorg, men det er faktisk forskjell på folk hvordan vi kontrollerer sorgen man må fortsette å leve å se de positive tingene i livet. Jeg syntes det er forferdelig at Jan Werner døde, men jeg syntes faktisk at sorgen må få være verre for familien og de nærmeste vennene hans, tross alt var det de som virkelig kjente ham.